• Norsk
  • English

Vis nyhet

Noen ganger er det langt å reise for å treffe pappa. Foto: Ukjent.

På tide med endring av barneloven`s paragraf 37

Av: Ove K Alvær
Publisert:

Fedrerett tar opp tråden fra en artikkel i aftenposten for ca 2 år siden hvor en pappa stiller spørsmål om hvorfor det er lov å ta med seg barn og bare stikke av

 

 

I dag, på selveste kvinnedagen vil Fedrerett ta opp tråden om denne anonyme pappaen`s spørsmål angående flytting med barnet og sette søkelyset på hvor vanskeligjørende og ødeleggende barnelovens paragraf 37 er for små familier som har opplevd samlivsbrudd og er gått i oppløsning.

Uavhengig av hva bruddet kommer av, har barnet rett til å ha god kontakt med begge sine foreldre, men paragraf 37 i barneloven gjør det veldig enkelt for bodstedsforelder (som regel mor) å flytte hvor som helst i landet med barna, uten at dette får noen konsekvenser.

Det vil si at konsekvensen for barnet blir traumatisk å sårende og den andre forelderen vil slite med å klare og opprettholde den gode kontakten som barnet som har krav på.

Foreningen 2 foreldre hadde en kommentar til denne saken i april 2013 og ønsket at  daværende barne- likestilling og inkluderingsminister Inga Marte Torkilsen skulle komme på banen.

- Jeg vil ikke gjøre dette til en kjønnskamp, men min erfaring er at det er ulike reaksjoner overfor mor og far i disse sakene. Hvis en far tar med seg barnet og flytter, blir det ramaskrik, man kaller det kidnapping. Når en mor gjør det samme, kalles det omsorg til barnets beste, sier representanten for F2F den gang.

Nå har vi en ny minister på dette feltet og Fedrerett oppfordrer den nye ministeren Solveig Horne på det sterkeste til å komme på banen nå med hennes synspungter og kommentar til dette og om  hun vil gjøre noe for å rette opp i denne problematikken.

Hvorfor er det lov å ta med seg barn og bare stikke av?

Barnet vårt var tre år. Vi skulle skilles. Separasjonspapirene var undertegnet og hun tok med seg barnet for å slappe av litt hos familien, 50 mil unna. Så kom tekstmeldingen som sa at «vi blir».

Det var begynnelsen på en hittil 12 år lang kamp for å få være far.

For slitsomt

De første årene var det bilkjøring. Natt til fredag med kjøring, være sammen med barnet i tre dager for så å kjøre de 50 milene tilbake natt til mandag og så på jobb. Noen ganger sov jeg i bilen, andre ganger i campinghytter og noen få ganger på hotell.

Etter hvert så ble det mer skikkelig samvær da jeg fikk på bena en overnatting for oss begge. Og på alle disse bilturene opp og ned Gudbrandsdalen hadde jeg min faste stopp nattetid for en kaffe og benstrekk. Og der traff jeg andre fedre som var ute i samme ærend.

De hadde mye lengre å kjøre enn meg og den ene sov i sin gamle varebil på skummadrasser året rundt for å se barnet sitt 1000 km unna. En natt vi satt og pratet så vurderte han å gi opp hele prosjektet og håpe at barnet hans ville ha kontakt når det ble eldre. Det ble altfor slitsomt.

Mitt spørsmål er: Hvorfor er det lov å ta med seg barn og bare stikke av? Hvorfor beskytter norsk lov foreldre som uten videre tar barn med seg og flytter langt vekk? Mellom Oslo og Alta er det 1800 km.

Hadde min eks tatt med seg barnet dit, så hadde det vært lov. Mellom Oslo og Strømstad i Sverige er det 130 km. Det hadde ikke vært lov for det er utlandet. I min verden henger ikke dette sammen. I dag fører denne praksisen til at mange foreldre mister kontakten med barna sine.

Disse avgjørelsene om å ta barna med, skjer ofte i en situasjon med samlivsbrudd og da er man kanskje ikke alltid 100 prosent rasjonell i alle avgjørelser. Men avgjørelsen man tar kan bli avgjørende for forholdet mellom foreldre (som oftest fedre) og barn livet ut.

Alle taper

Hvem tjener på denne praksisen? Hvem tjener på at dette er lov? Etter min oppfatning er det ingen. Barna taper, fedrene taper og samfunnet taper.

Min drøm er at man vil se på Barnelovens paragraf 37 som i dag beskytter slike avgjørelser som beskrevet over.

Mitt forslag er at det ikke skal være lov å flytte lengre enn 10 mil med barnet dersom ikke begge foreldrene er enig om dette.

Min drøm er at alle partier kan enes om dette. Det ville hjulpet utrolig mange barn og foreldre.

Last kommentarfelt

Brukerinnlogging

Tast inn ditt brukernavn og passord her for å logge inn på nettstedet:
Logg inn