• Norsk
  • English

Vis nyhet

Barna betaler prisen

Av: CAMILLA F. PETTERSEN, biolog og forfatter RUBEN A. PETTERSEN, biolog
Publisert:

Bør vi som samfunn tillate at barn må betale prisen for foreldres behov for vellykkethet og ønske om å stifte familie, ved at de påføres økt risiko for negative helseeffekter?

Høyres prinsipprogramskomité har under tvil besluttet at de vil forby surrogati og kjønnscelledonasjon, men tillate assistert befruktning til enslige kvinner.

Tidligere publisert i VG, publisert i Fedrerett med tillatelse fra forfatterne.

Vi kunne lese i VG den 13. mars om Eduardo Alfonso som har slått seg opp i Norden som direktør i surrogatiselsksap. Han mener motstanden mot surrogati skyldes kunnskapsløshet – uten å selv vise til forskning.

Stipendiat Aksel B. Sterri forsøkte i en kronikk i Dagbladet å ta barnas perspektiv da han kritiserte Høyre for partiets standpunkt i forhold til om de vil tillate surrogati og eggcelledonasjon. Sterri viste til utvalgte setninger fra Bioteknologirådets uttalelse fra 2015. Han fremhevet at unntaket mot surrogati, eggcelledonasjon og assistert befruktning, må være situasjoner hvor våre valg påfører andre store skader. I spørsmål om reproduksjon, er det en viktig tredjepart som må tas hensyn til, nemlig barna, skrev han. Han hevdet at vi har lang erfaring med barn som kommer til verden ved hjelp av assistert befruktning, og at Bioteknologirådet uttalte i 2015, at det ikke er noen ting som tyder på at disse barna har det noe dårligere enn andre barn.

Bioteknologirådet har uttalt at psykisk helse hos barn skapt gjennom surrogati er for lite undersøkt til å konkludere, og at resultatene må brukes med forsiktighet. Bioteknologirådet uttalte også i 2015 at det er behov for mer forskning på surrogati før det kan tillates. Flere av studiene som rådet refererte til, handlet kun om hvordan barna forholder seg til kunnskapen om sin opprinnelse, og om deres forhold til familien som oppfostret dem.

Få av studiene viser til hvordan barna har det generelt. Bioteknologirådet anbefalte ikke å tillate noen former for surrogati i 2015. Hvor står Bioteknologirådet i dag når det gjelder spørsmålene om å tillate eggcelledonasjon og surrogati? Og hvorfor utelot rådet i 2015 å vurdere andre negative helseeffekter som for eksempel mors effekt på fosteret, økt risiko for misdannelser, sykdommer, epigenetiske endringer, og alt det som følger med lav fødselsvekt og premature fødsler?

Sverige åpnet for surrogati i februar 2016. En undersøkelse blant svenske helsearbeidere publisert i 2018, viste at 60 prosent av dem støttet lovlig surrogati, men 64 prosent mente at surrogatbarn ikke er like friske som andre barn. Studien konkluderte med at barnas helse er gjenstand for bekymring. Hvor står norsk helsevesen i disse spørsmålene og hvorfor er de fraværende i debatten?

Flere studier viser at surrogati gir økt negativ helserisiko både for surrogatmødrene og for barna. Den medisinske databasen UpToDate som kan nås fra helsebiblioteket.no, har sammenstilt forskningsresultater om surrogati og assistert befruktning. Ifølge denne databasen har surrogatmødrene økt risiko for komplikasjoner som følge av høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning. Økt forekomst av svangerskapsdiabetes, svangerskapsblødninger og foranliggende morkake som igjen øker sannsynligheten for alvorlige komplikasjoner under fødselen, er også kjente problemstillinger knyttet til surrogati. Eggcelledonasjon øker sjansen for frastøting av fosteret og abort. Det kan mest sannsynlig sammenlignes med kroppens frastøting ved vevs- og organtransplantasjon.

Surrogatbarn har økt risiko for å bli født for tidlig og for å ha lav fødselsvekt. Dette bringer ofte med seg helseplager videre i livet.

Last kommentarfelt

Brukerinnlogging

Tast inn ditt brukernavn og passord her for å logge inn på nettstedet:
Logg inn